28. De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.
29. Men de bad ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.
30. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem.
31. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem.
32. Da sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
33. Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve og vennene deres samlet,