58. Da hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne så stor miskunn, gledet de seg med henne.
59. På den åttende dag kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren,
60. men moren sa: «Nei, han skal hete Johannes.»
61. «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet,» svarte de.
62. Da gav de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
63. Han bad om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,
64. men i det samme fikk Sakarja talens bruk tilbake, og han begynte å prise Gud.
65. Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt, og ryktet om dette som hadde hendt, spredte seg over fjellbygdene i Judea.
66. Alle som hørte det, grunnet på det og spurte: «Hva skal vel dette barnet bli til?» Og Herrens hånd ledet ham.
67. Hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og talte profetiske ord:
68. Lovet være Herren, ¬Israels Gud,for han har sett til sitt folk ¬og forløst det.
69. Han har oppreist ¬et frelsens horn for ossi sin tjener Davids ætt,