37. Hvem kan tale slik ¬at noe henderhvis ikke Herren ¬har befalt det?
38. Skjer ikke både ondt og godtpå Den Høyestes befaling?
39. Hvorfor klager et menneske ¬som lever?Enhver får sørge over sin synd.
40. La oss ransake ¬og prøve våre veierog vende om til Herren.
41. La oss løfte våre hjerter ¬og hendertil Gud i himmelen.
42. Vi har syndet og vært ulydige,og du har ikke tilgitt.
43. Du innhyllet deg i vrede,forfulgte og drepte oss ¬uten skånsel.
44. Du omgav deg med skyer,så ingen bønn nådde fram.
45. Du gjorde oss til skrap og skrotblant folkeslagene.
46. Alle våre fienderspiler opp gapet mot oss.
47. Gru og grav er blitt vår lodd,ødeleggelse og undergang.
48. Tårene strømmer ¬fra mine øynefordi mitt folk er brutt sammen.
49. Tårene renner stadig ¬fra mitt øye,og det tar ikke slutt
50. før Herren skuer nedfra himmelen og ser det.
51. Det gjør meg inderlig vondtå se alle kvinnene i min by.
52. De som var imot meg ¬uten grunn,jaget og jaget meg som en fugl.
53. De drev meg levende ¬i en fallgravog kastet stein over meg.
54. Vannet flommet over hodet ¬på meg;jeg tenkte: ¬«Nå er det ute med meg.»
55. Herre, da ropte jeg ditt navndypt nede fra graven.
56. Du hørte på meg da jeg bad:«Du må ikke lukke ørenefor min bønn om befrielse.»