14. Jeg ble til latter ¬for hele mitt folk,de spottet meg hele dagen.
15. Han mettet meg med bitterhetog blandet malurt i mitt beger.
16. Han gav meg småstein ¬å tygge påog trykket meg ned i støvet.
17. Du støtte meg bort, ¬tok freden fra meg,jeg glemte hva lykke er.
18. Jeg sa: Det er slutt på min æreog på det håp jeg hadde ¬til Herren.
19. Tanken på min nød ¬og hjemløsheter som malurt og gift.
20. Likevel må jeg tenke på det,jeg er nedtrykt i min sjel.