10. De eldste i folket på Sionsitter tause på jorden.De strør mold på hodetog binder sørgeplagg om livet.De unge piker i Jerusalembøyer sitt hode mot jorden.
11. Øynene mine forgår av gråt,det gjærer i mitt indre.Mitt mot og min kraft er bortefordi mitt folk er brutt sammen,for både barn og spedbarnsiger om i byens gater.
12. De roper til sine mødre:«Hvor blir det av brød og vin?»De siger om som såredei byens gaterog trekker sitt ¬siste åndedragved sine mødres bryst.
13. Hvordan skal jeg tale til deg,hva skal jeg ligne deg med,du Jerusalems datter?Hvilken sammenligning ¬skal jeg bruke,for å trøste deg, Sion, ¬du unge jomfru?For din skade er stor ¬som havet,hvem kan lege deg?
14. Løgn og bedrag var synenesom dine profeter forkynte deg.De åpenbarte ikke din skyld,så de kunne vende din lagnad.Nei, tomme, ¬villedende spådomsordfikk de om deg i synene sine.