8. Da sa de til Josva: «Vi er dine treller.» Josva spurte: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?»
9. De svarte: «Dine treller er kommet hit fra et land langt borte, fordi det går ord om Herren din Gud. Vi har hørt rykte om ham, om alt det han gjorde i Egypt,
10. og alt han gjorde med de to amorittkongene øst for Jordan, Sihon, kongen i Hesjbon, og Basan-kongen Og, som bodde i Asjtarot.
11. Derfor sa våre eldste og alle som bor i vårt land, til oss: Ta med dere niste på veien, gå i møte med dem og si til dem: Vi er deres treller. Slutt nå pakt med oss!
12. Her ser dere brødet vårt. Det var varmt da vi tok det med hjemmefra den dagen vi drog av sted for å treffe dere. Men se nå hvor tørt og smuldret det er!
13. Her er vinsekkene våre. Da vi fylte dem, var de nye, men nå er de sprukne. Og her ser dere klærne og skoene våre. De er slitt ut på den lange reisen.»
14. Mennene tok og smakte på nisten deres; men de bad ikke Herren om råd.
15. Da sluttet Josva fred, opprettet en pakt med dem og lovte at de skulle få leve. Og folkets ledere avla ed på det.
16. Tre dager etter at israelittene hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboer og bodde like i nærheten av dem.
17. Israelittene brøt da opp, og den tredje dagen kom de til byene deres. Det var Gibeon, Kefira, Be’erot og Kirjat-Jearim.
18. Men folket der slo de ikke i hjel, siden folkets ledere hadde gitt dem et løfte og sverget på det ved Herren, Israels Gud. Da murret hele folket mot lederne.
19. Men alle lederne sa til folket: «Vi har gitt dem et løfte og sverget ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke legge hånd på dem.
20. Hør hva vi vil gjøre med dem! Vi vil spare deres liv for at Guds harme ikke skal ramme oss på grunn av den eden vi har sverget dem.