17. Det var Herren vår Gud som førte oss og fedrene våre ut av Egypt, av trellehuset. Han gjorde disse store tegnene like for øynene på oss. Og siden voktet han oss på hele vår lange ferd og vernet oss blant folkene i de land vi måtte dra igjennom.
18. Herren drev bort alle disse folkene, og likeså amorittene, som bodde her i landet før oss. Også vi vil tjene Herren; for han er vår Gud.»
19. Da sa Josva til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren; for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres overtredelser og synder.
20. Hvis dere går bort fra Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.»
21. Folket svarte Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.»
22. Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Ja, vi er vitner på det.»
23. «Skill dere nå av med de fremmede gudene dere har, og bøy hjertet til Herren, Israels Gud!» sa Josva.
24. Folket svarte: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.»
25. Den dagen sluttet Josva en pakt for folket i Sikem og satte lov og rett for dem.
26. Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der under eika som står ved Herrens helligdom.
27. Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt hvert ord som Herren talte til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
28. Så lot Josva folket fare, hver til sin eiendom.
29. En tid etter at dette hadde hendt, døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.
30. De gravla ham på hans eget hjemsted, ved Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjell-land, nord for Ga’asj-fjellet.