11. For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
12. Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13. Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.
14. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter.
15. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.
16. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
17. Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.
18. Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ord i Skriften må oppfylles:Den som spiser mitt brød,viste meg hælen.
19. Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at «jeg er Han».
20. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en som jeg har sendt, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
21. Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og utbrøt: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»
22. Disiplene så på hverandre; de skjønte ikke hvem han mente.
23. En av dem, den disippel som Jesus hadde kjær, satt til bords ved siden av Jesus.
24. Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre hvem han mente.
25. Han lente seg da tilbake mot Jesus og sa: «Herre, hvem er det?»
26. Jesus svarte: «Det er han som jeg gir det stykket jeg dypper nå.» Så dyppet han et stykke i fatet og gav det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
27. Da Judas hadde fått stykket, fór Satan i ham. Jesus sier til ham: «Gjør det snart, det du vil gjøre.»
28. Ingen ved bordet skjønte hva han mente med dette.
29. Siden Judas hadde pengepungen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
30. Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
31. Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen forherliget, og Gud ble forherliget ved ham.