6. Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
7. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har gjemt salven til den dag jeg skal begraves.
8. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
9. Det ble kjent i den store mengden av jøder som var samlet, at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vakt opp fra de døde.
10. Da la overprestene opp planer om å drepe Lasarus også,
11. for mange av jødene drog dit for hans skyld og kom til tro på Jesus.
12. Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem.
13. Da tok de palmegrener og gikk ham i møte, og de ropte:Hosianna!Velsignet være han ¬som kommer, ¬i Herrens navn,han som er Israels konge!
14. Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
15. Frykt ikke, Sions datter!Se, din konge kommer,ridende på en eselfole.
16. Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at de hadde hilst ham slik.
17. Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vakte ham opp fra de døde, vitnet om det de hadde sett.
18. Når folk drog ut for å møte ham, var det også fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.
19. Men fariseerne sa til hverandre: «Der ser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham.»
20. Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.
21. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne møte Jesus.»
22. Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus.
23. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.