5. «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
6. Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
7. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har gjemt salven til den dag jeg skal begraves.
8. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
9. Det ble kjent i den store mengden av jøder som var samlet, at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vakt opp fra de døde.
10. Da la overprestene opp planer om å drepe Lasarus også,
11. for mange av jødene drog dit for hans skyld og kom til tro på Jesus.
12. Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem.
13. Da tok de palmegrener og gikk ham i møte, og de ropte:Hosianna!Velsignet være han ¬som kommer, ¬i Herrens navn,han som er Israels konge!
14. Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
15. Frykt ikke, Sions datter!Se, din konge kommer,ridende på en eselfole.