29. Da Maria hørte det, stod hun straks opp og gikk ut til ham.
30. Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var der Marta hadde møtt ham.
31. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter, fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
32. Da nå Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for hans føtter og sa: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.»
33. Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet,
34. og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se,» sa de.
35. Jesus gråt.
36. «Se, hvor han holdt av ham,» sa jødene.
37. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som har åpnet øynene på den blinde, også gjort at denne mannen ikke var død?»
38. Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og en stein var lagt foran den.
39. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre,» sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham; han har jo ligget i graven i fire dager.»
40. Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»
41. Så tok de bort steinen. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
42. Jeg visste at du alltid hører meg. Men jeg sier dette for folkets skyld som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.»
43. Så ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
44. Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et klede bundet over ansiktet. «Løs ham, og la ham gå,» sa Jesus.