3. Foran det fortærer ild,og bakom slikker flammen.Foran er landet ¬som hagen i Eden,og bakom ligger en livløs ørken;ingen berger seg unna.
4. Som hester er folket å se til,som hingster farer de fram.
5. De sprenger fram ¬over åsryggenelikesom larmende vogner,lik ild som knitrer i halmen,lik en veldig hær, ¬beredt til strid.
6. Folkeslag skjelver for dem,hvert ansikt er blussende rødt.
7. Som krigere styrter de fram,som stridsmenn ¬stormer de murer.Hver går strake veien framog bøyer ikke av fra stien.
8. De trenger ikke hverandre bort,hver mann holder sin plass.De styrter fram ¬mellom kastespydog lar seg ikke stanse.
9. De farer inn i byen,de stormer opp på muren,de trenger inn i husene.Gjennom vinduet går de ¬som tyver.
10. Jorden skjelver foran dem,og himmelen rister.Sol og måne formørkes,og stjernene mister sin glans.
11. Herren løfter sin røstforan den fylking han fører;for veldig er hans hærog tallrike de ¬som lyder hans ord.Ja, stor og skremmende ¬er Herrens dag,hvem kan holde den ut?
12. Men selv nå, ¬lyder ordet fra Herren,vend om til meg ¬av et helt hjerte,med faste og gråt og klage!
13. Riv ikke klærne sund,men la angeren rive i hjertet!Vend om til Herren deres Gud!For han er nådig ¬og barmhjertig,langmodig og rik på miskunn;han kan endre sin planså han ikke lar ulykken komme.
14. Kanskje snur han om ¬og endrer sin planog lar velsignelse bli tilbake– grødeoffer og drikkoffer ¬for Herren deres Gud.
15. Blås i horn på Sion,lys ut en fasteog kunngjør høytidssamling!
16. Kall folket sammen ¬og innvi forsamlingen,la de gamle komme,ta småbarn og spedbarn med.La brudgommen gå ut ¬av sitt romog bruden ut av sitt kammer!
17. Mellom forhallen og alteretskal prestene, Herrens tjenere, ¬gråteog si: «Herre, spar ditt folk!Gjør ikke din eiendom til spott,la ikke fremmede herske ¬over dem!Hvorfor skal de si blant folkene:Hvor er deres Gud?»
18. Da ble Herren fyltav brennende iver for sitt landog viste medynk med sitt folk.