18. Karavaner tar en annen vei;de drar opp i ørkenen ¬og går til grunne.
19. Karavaner fra Tema ¬speidet etter vann,og reisende fra Saba ¬håpet på det samme.
20. De var tillitsfulle, ¬men ble til skamme,da de kom fram, ¬ble de skuffet.
21. Slik er dere nå blitt for meg;dere ser det som skremmer, ¬og blir redde.
22. Har jeg noen gang sagt: ¬«La meg få!Gi meg en gave ¬av det dere eier!
23. Berg meg ut av fiendens grep,fri meg fra voldsmenns hånd!»
24. Gi meg rettledning, ¬så skal jeg tie,vis meg hvordan ¬jeg har tatt feil!
25. Oppriktige ord ¬kan vel ikke såre,men hva hjelper formaning ¬fra dere?
26. Tenker dere å refse meg ¬for mine ord?En fortvilet mann ¬snakker ut i været.
27. Kaster dere lodd ¬om foreldreløse barn,eller kjøpslår dere om en venn?
28. Gjør nå så vel å se på meg!Jeg lyver dere ikke ¬midt opp i ansiktet.
29. Tenk dere om ¬og gjør ingen urett!Ja, tenk dere om, ¬for jeg har ennå rett.