4. Hans barn var hjelpeløse,knust i porten, ¬uten redningsmann.
5. De sultne spiste opp ¬det han avlet,de tok det tilmed blant torner;og de tørste snappet ¬etter hans gods.
6. Ja, ulykke vokser ikke av mold,og møye gror ikke opp ¬av jorden.
7. Men mennesket er født ¬til møye,likesom gnister flyr høyt ¬i været.
8. Men jeg, jeg ville vende meg ¬til Gudog overgi min sak til ham.
9. Han gjør storverk ¬som ingen kan granske,og under som ingen kan telle.
10. Han lar det regne på jordenog sender vann ¬ut over markene.
11. Han reiser opp folk ¬fra ringe kår,løfter og berger ¬dem som sørger.
12. Han krysser de klokes planer,så deres gjerning ikke lykkes.
13. Han fanger de vise ¬med all deres kløkt,de listige legger ¬forhastede planer.
14. Om dagen støter de på mørke,ved middag famler de ¬som om natten.
15. De fattige berger han ¬fra kvasse sverd,ut av hendene på de sterke.
16. Da blir det håp for småkårsfolk,ondskap må lukke sin munn.
17. Ja, sæl er den ¬som blir refset av Gud.Den Allmektiges tukt ¬skal du ikke forakte.
18. For sårer han, ¬forbinder han også;og slår han, ¬leger han med sin hånd.
19. Seks ganger berger han deg ¬fra trengsel,den sjuende skal ulykken ¬ikke nå deg.