4. Dine ord reiste opp igjen ¬dem som snublet,du gav kraft til vaklende knær.
5. Men nå, når det gjelder ¬deg selv, blir du motløs,når det rammer deg, ¬blir du redd.
6. Setter du ikke lit ¬til din gudsfryktog håp til din redelige ferd?
7. Tenk etter! ¬Når mistet en skyldfri livet,hvor gikk rettskafne folk ¬til grunne?
8. De som pløyer ned ondskap ¬og sår ulykke,de høster det samme, ¬etter det jeg har sett.
9. Ånder Gud på dem, ¬går de til grunne,når han puster i vrede, ¬forsvinner de.
10. Løven brøler, ¬og løveungen skriker,men ungløvens tenner ¬blir slått ut.
11. Selv dyrenes konge ¬går til grunnenår den ikke finner bytte,og løvinnens unger blir spredt.
12. Et ord kom listende til meg,det nådde mitt øre ¬som en hviskende lyd.
13. Det kom da nattsyner ¬gjorde meg urolig,mens menneskene lå ¬i dyp søvn.