15. Sørgeplagg har jeg sydd ¬om min kroppog bøyd meg ydmykt i støvet.
16. Ansiktet mitt er rødt av gråt,og øyelokkene er svarte,
17. enda hendene ikke er merket ¬av udåd,og min bønn er ren.
18. Å, jord, du må ikke gjemme ¬mitt blod,la aldri mitt klagerop stilne!
19. Jeg har da mitt vitne ¬i himmelen,en som taler min sak i det høye.
20. Vennene mine spotter meg,gråtende vender jeg blikket ¬til Gud.
21. Å, om han ville la mennesket ¬få rett hos Gudog avgjøre striden mellom ¬mannen og hans neste!
22. For det er ikke mange år ¬før jeg vandrerden veien som aldri ¬fører tilbake.