2. Kan en vis mann svare ¬slik ut i luftenog blåse seg opp ¬med tomt snakk,
3. forsvare sin sak ¬med gagnløs tale,med ord som ikke duger?
4. Du bryter til og med ¬gudsfrykten nedog hindrer andakten ¬for Guds åsyn.
5. Det er din synd som lærer deg ¬å bruke munnen,du velger å tale ¬med listig tunge.
6. Det er din munn som dømmer ¬deg, ikke jeg,dine lepper vitner imot deg.
7. Ble du født ¬før andre mennesker,ble du til før alle haugene?
8. Lyttet du ¬da Gud holdt fortrolig råd,og rev du til deg visdom?
9. Vet du noe som vi ikke vet,skjønner du noe ¬som er ukjent for oss?
10. Også noen av oss er gamle ¬og grå,eldre av år enn din far.
11. Er Guds trøstende ord ikke nok ¬for deg,ord som kommer til deg ¬så mildt?
12. Hvorfor lar du følelsene ¬rive deg med,hvorfor ruller du med øynene?
13. Du vender din harme mot Gudog tar sterke ord i din munn.
14. Hvordan kan et menneske ¬være uten skyld?Kan den som er født ¬av en kvinne, ha rett?
15. Gud stoler ikke engang ¬på sine hellige engler,selv himmelen er ikke ren ¬i hans øyne,
16. langt mindre en mann ¬som er stygg og fordervet,som sluker urett likesom vann.
17. Jeg skal si deg noe, hør på meg!Jeg vil fortelle det jeg har sett,
18. det som vise menn forkynte,og som fedrene ikke la skjul på.
19. Bare til dem ble landet gitt,ingen fremmede drog ¬sammen med dem.