1. Da tok Job til orde og sa:
2. Ja, dere er sannelig noe ¬til karer!Med dere dør nok visdommen ¬ut.
3. Men jeg har også forstand,jeg står ikke tilbake for dere.Hvem kjenner ikke til dette?
4. Jeg er til latter for mine venner,jeg som ropte til Gud ¬og fikk svar,jeg som er rettskaffen ¬og hederlig.
5. «Bry deg ikke om ulykken!»tenker de som er trygge.«Den venter dem som går ¬og vakler.»
6. Voldsmenn får ha sine telt ¬i fred;trygge er de ¬som vekker Guds vredeog tror at de har Gud ¬i sin hånd.
7. Spør bare dyrene, de lærer deg,himmelens fugler ¬gir deg kunnskap.
8. Eller tenk på jorden, ¬den opplyser deg,fisken i havet har noe å fortelle.
9. Hvem skjønner ikke, ¬når han ser alt dette,at Gud har skapt det ¬med sin kraft?
10. Han har hver levende sjel ¬i sin håndog rår over ånden ¬i hver manns kropp.
11. Prøver ikke øret de ord ¬som sies,likesom ganen smaker ¬på maten?
12. Er det bare de gamle ¬som har visdom,bare et langt liv som gir innsikt?
13. Hos Gud er visdom og velde,han legger planer med forstand.
14. Når han river ned, ¬bygger ingen opp;når han stenger for en mann, ¬kan ingen åpne.
15. Se, han demmer for vannet, ¬da tørker det bort;han slipper det ut, ¬og det river jorden med seg.
16. Hos ham er det styrke ¬og klokskap.Han rår over den som farer vill,og over den som fører vill.