15. Troskapen er blitt borte,og den som holder seg ¬fra ondskap, blir plyndret. Herren så – og det var ondt ¬i hans øyne –at det ikke var retten ¬som rådde.
16. Han så at ikke én ¬trådte fram,og undret seg overat ingen førte hans sak.Da var det hans egen arm ¬som hjalp ham,hans egen rettferd ¬som støttet ham.
17. Han tok rettferd på seg ¬som brynjeog satte frelsens hjelm ¬på sitt hode.Så kledde han seg ¬i hevnens draktog hyllet seg ibrennende iver ¬som en kappe.
18. Han gjengjelder folk ¬etter det de har gjort,med harme mot uvenner, ¬hevn over fiender,selv mot fjerne kyster ¬gjør han gjengjeld.
19. De skal frykteHerrens navn i vestog hans herlighet i øst.For den kommer ¬lik en veldig flomsom drives fram ¬av Herrens storm.
20. Han kommer til Sion ¬som forløser,til alle dem av Jakobs ættsom vender om fra synd,lyder ordet fra Herren.
21. Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren.