15. Troskapen er blitt borte,og den som holder seg ¬fra ondskap, blir plyndret. Herren så – og det var ondt ¬i hans øyne –at det ikke var retten ¬som rådde.
16. Han så at ikke én ¬trådte fram,og undret seg overat ingen førte hans sak.Da var det hans egen arm ¬som hjalp ham,hans egen rettferd ¬som støttet ham.
17. Han tok rettferd på seg ¬som brynjeog satte frelsens hjelm ¬på sitt hode.Så kledde han seg ¬i hevnens draktog hyllet seg ibrennende iver ¬som en kappe.
18. Han gjengjelder folk ¬etter det de har gjort,med harme mot uvenner, ¬hevn over fiender,selv mot fjerne kyster ¬gjør han gjengjeld.