11. Nå skal de vende tilbake,de som Herren fridde ut.De kommer til Sion med jubel,med evig glede om sin panne.Fryd og glede skal nå dem igjen,sorg og sukk skal flykte.
12. Jeg er den som trøster dere.Hvem er da du som fryktermennesker som må dø,menneskebarn ¬som visner lik gress?
13. Hvorfor glemmer du Herren, ¬din skaper,han som spente ut himmelenog la jordens grunnvoll?Hvorfor skjelver du stadig, ¬dagen lang,for undertrykkerens raserinår han sikter ¬på å ødelegge deg?Hvor blir det vel av hans raseri?
14. Snart skal den lenkebundne ¬slippe fri;han skal ikke dø og gå i graven,og ikke skal han mangle brød.
15. Jeg er Herren din Gudsom setter havet i opprør, ¬så bølgene bruser,Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.
16. Jeg har lagt mine ord ¬i din munnog skjult deg i skyggen ¬av min hånd.Jeg som spente ut himmelenog la jordens grunnvoll,sier til Sion: «Du er mitt folk.»