6. Slik vil jeg legge den øde.Den skal ikke skjæres ¬og hakkes mer,men torn og tistel skal gro.Og jeg vil befale skyeneat de ikke skal sende regn ¬over den.
7. For vingården til Herren, ¬Allhærs Gud,det er Israels hus,og folket i Juda er hagensom var hans lyst og glede.Han ventet rett –men se, det ble blodig urett!Han ventet rettferd –men hør, det ble skrik!
8. Ve dem som legger hus til husog føyer åker til åker,til det ikke mer ¬finnes plass igjen,så dere får sitte alene i landet!
9. Fra Herren, Allhærs Gud,lyder det i mine ører:Sannelig, ¬mange hus skal legges ødeog store, fine gårder stå tomme.
10. For en vingård ¬som kan pløyes på ti dager,gir bare en bat igjen,og en homer såkorn gir en efa.
11. Ve dem som står tidlig opp ¬om morgenenog jager etter sterk drikk,som sitter lenge utover kveldenog blir hete av vin.
12. Når de holder fest, ¬har de lyre og harpe,håndtrommer, fløyter – og vin.Men Herrens gjerning ¬enser de ikke,de har ikke syn ¬for hans henders verk.
13. Derfor skal mitt folk ¬bli bortførtfør de vet av det.Stormennene skal forgå ¬av hunger,og mengden skal pines ¬av tørste.
14. Derfor åpner dødsriket ¬sitt svelgog spiler opp gapet umåtelig;dit ned farer stormenneneog den larmende, lystige flokk.
15. Da skal menneskene bøyesog hver mann ydmykes,de stolte må slå sine øyne ned.
16. Men Herren, Allhærs Gud,skal være høy ¬når han holder dom.Den hellige Gud viser seg hellig ¬ved rettferd.
17. Der skal lammene beite ¬som i en utmark,gjøfe og geiter skal gå og gnagepå de øde tomtene.
18. Ve dem ¬som trekker skylden til segmed ondskaps sterke tau,og sleper på synd ¬som med vognrep!
19. De sier: «Han må skynde seg ¬og gjøre sitt verk,så fort at vi kan se det.La det skje,det som Israels Hellige ¬har bestemt,la det komme, ¬så vi får oppleve det!»
20. Ve dem ¬som kaller det onde godtog det gode ondt,som gjør mørke til lys ¬og lys til mørke,bittert til søtt og søtt til bittert!
21. Ve dem som er vise i egne øyneog kloke i egne tanker!
22. Ve dem som er helter ¬– til å drikke vin,og djerve menn ¬– til å blande rusdrikk,
23. som mot bestikkelser ¬frikjenner den skyldigeog ikke lar den uskyldige ¬få sin rett!
24. Derfor, som ild fortærer halmog høy synker sammen i luen,skal deres rot råtne bort,deres blomst fyke opp ¬som støv.For de har vraket lov og lærefra Herren, Allhærs Gud,og foraktet ordet ¬fra Israels Hellige.
25. Derfor flammer Herrens vrede ¬mot hans folk.Han rekker ut hånden mot detog slår det så fjellene skjelver,og likene ligger ¬som avfall i gaten.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.