1. Ve dem som gir ¬urettferdige påbudog forskrifter ¬som fører til ulykke!
2. De driver småkårsfolk bort ¬fra retten,og tar fra de vergeløse ¬i mitt folkdet som de har rett til.Også enkene tar de som bytte,og farløse plyndrer de.
3. Men hva vil dere gjøre ¬på regnskapsdagen,når stormværet ¬kommer langt bortefra?Hvem vil dere fly til ¬for å få hjelp,hvor vil dere gjøre ¬av deres rikdom?
4. Da blir det ingen annen utveienn å synke i kne blant fangereller å falle blant de drepte.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.
5. Ve Assur, ¬riset jeg bruker i min vrede!Min harme er staven ¬i hans hånd.
6. Jeg sendte ham ¬mot et gudløst folk,bød ham fare mot det folk ¬jeg var harm på,så han kunne røve, ¬rane og plyndreog tråkke det ned ¬som avfall i gaten.
7. Men han har ikke ment det slikog har ikke dette i tankene.Nei, han har lyst til å ødeleggeog utrydde mange folk.
8. Han sier: ¬«Er ikke mine stormennkonger alle sammen?
9. Gikk det ikke Kalno ¬som Karkemisj?Gikk det ikke Hamat ¬likesom Arpadog Samaria som Damaskus?
10. Når min hånd har nådd ¬til de rikeneder de dyrket andre guder,og der det var flere gudebilderenn i Jerusalem og Samaria,
11. skulle jeg da ikke ¬kunne gjøre det sammemed Jerusalem ¬og gudebildene i byensom jeg gjorde med Samaria ¬og gudene der?»
12. Men når Herren har fullført ¬hele sitt verkpå Sion-fjellet og i Jerusalem,da krever jeg Assurs konge ¬til regnskapfor følgene ¬av hans hovmodige ferdog for stoltheten ¬som lyser fra hans øyne.
13. For han har sagt:«Dette har jeg gjort ¬med min sterke hånd,og i min visdom, for jeg er klok.Jeg utslettet grenser ¬mellom folkeslagog plyndret deres skatter.Som en kjempe styrtet jeg ¬fyrster fra tronen.
14. Min hånd grep ¬etter folkenes rikdomsom en griper etter et fuglerede.Som en samler inn egg ¬når fuglen er borte,har jeg samlet alle jordens riker.Det var ingen ¬som rørte en vingeeller åpnet nebbet og pep.»