32. Jeg gråter mer over degenn over Jaser, ¬du vintre i Sibma.Dine ranker strakte seg ut ¬mot sjøen,de nådde helt til Jaser.Over din frukthøst og vinhøstkommer det en som herjer.
33. Gleden og jubelen er bortefra hager og marker i Moab.Jeg gjør ende på vinen ¬i pressekummene.Ingen tråkker druer ¬under glade rop;jubelropene er forstummet.
34. Skriket fra Hesjbon ¬når til El’ale,ropet høres helt til Jahas.De roper fra Soar til Horonajimog til Eglat-Sjelisjia.For selv Nimrim-vannet ¬blir til ødemark.
35. Så gjør jeg slutt på den skikkenat folk i Moab går opp ¬på haugeneog tenner offerild for sin gud,lyder ordet fra Herren.
36. Derfor klager mitt hjertesom fløyter over Moab,ja, det klager som fløyterover mennene fra Kir-Heres.For alt det de hadde samlet, ¬er tapt.
37. Hvert hode er snauklipt,alt skjegg er raket av.Alle har rispet opp hendeneog har sørgeplagg om hoftene.
38. I Moab lyder det bare klagepå alle tak og plasser.For jeg har knust moabittenelik et kar ¬som ingen bryr seg om,lyder ordet fra Herren.