10. Forbannet være densom forsømmer å gjøre ¬Herrens verk!Forbannet være densom holder sitt sverd fra blod!
11. Moab var trygg ¬fra ungdommen av,lå rolig som vin på sin berme,ble ikke helt over fra kar til kar,– han måtte ikke gå ¬i fangenskap.Derfor har han beholdt ¬sin smak,hans duft er ikke forandret.
12. Men se, dager skal komme,lyder ordet fra Herren,da jeg sender vintappere ¬til ham.De skal tappe ham om ¬og tømme hans karog slå hans krukker i stykker.
13. Moab skal skamme seg ¬over Kamosj,likesom Israel fikk skam ¬av Betel,som de satte sin lit til.
14. Hvordan kan dere si:«Vi er krigere ¬og djerve stridsmenn»?
15. Nå skal Moab herjes;fienden drar opp mot hans ¬byer,og den beste ungdommen ¬slaktes ned,lyder ordet fra Kongen,– Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.
16. Moabs undergang er nær,raskt kommer ulykken ¬over ham.
17. Ha medlidenhet med ham,alle grannefolk omkring,alle dere som kjenner ¬hans navn.Si: «Å, at den er brukket,den sterke stav, ¬det herlige septer!»
18. Stig ned fra din hedersplass, ¬sett deg i støvet,du Dibons datter ¬som bor i byen.For han som skal herje Moab,drar nå opp imot degog ødelegger ¬dine festningsverker.
19. Still deg ved veien ¬og hold utkikk,du som bor i Aroer!Spør flyktningene ¬som kom seg unna:«Hva er det som har hendt?»
20. Moab er knust og vanæret.Nå kan du hyle og skrike.Gjør det kjent ved Arnonat Moab er ødelagt.