18. I de dager skal Judas ætt slutte seg til Israels ætt, og sammen skal de komme fra et land i nord til det landet jeg gav deres fedre til odel og eie.
19. Jeg sa: Hvor høyt jeg ville ¬sette deg blant sønner!Jeg ville gi deg et fagert land,den herligste arv blant folkene.Så tenkte jeg ¬dere ville kalle meg farog aldri vende dere ¬bort fra meg.
20. Men som en kvinne er troløs ¬mot sin venn,var du troløs mot meg, ¬du Israels ætt,lyder ordet fra Herren.
21. Hør, det lyder gråt ¬på de snaue høyder,ydmyke bønner fra Israels folk;for de har gått på onde veier,de glemte Herren sin Gud.
22. Vend tilbake, ¬dere frafalne sønner,så skal jeg lege deres frafall.«Se her, vi kommer til deg,for du er Herren vår Gud.
23. Det er løgn og bedrag, ¬det som skjer på haugene,den ville larm på fjellene.Sannelig, ¬bare hos Herren vår Guder det frelse for Israel.
24. Helt fra vår ungdom avhar Skammen spist oppdet våre fedre slet i hop,sauene og oksene deres,ja, sønnene og døtrene med.
25. Så la oss ligge i vår skam,la vanæren dekke oss!For vi har syndet ¬mot Herren vår Gud,både vi og våre fedre,fra vi var unge og til i dag;vi har vært ulydige ¬mot Herren vår Gud.»