1. Sender en mann ¬sin kone fra seg,og forlater hun ham ¬og gifter seg med en annen,kan han da komme ¬til henne igjen?Ville ikke landet ¬bli helt vanhelliget?Og så skulle dusom har drevet utukt ¬med mange menn,vende tilbake til meg! ¬sier Herren.
2. Løft blikketmot de snaue høydene og se!Fins det et sted ¬hvor du ikke lot deg ta?Ved veiene satt du ¬og ventet på elskeresom en araber i ørkenen.Du vanhelliget landetmed din utukt og din ondskap.
3. Derfor uteble regnskurene,og vårregnet kom ikke mer.Du hadde en mine ¬som en horkvinne,du ville slett ikke skamme deg.
4. Likevel ropte du nylig til meg:«Min far, du er min ungdoms ¬venn.
5. Vil han være vred for evigog alltid bevare sin harme?»Slik talte du, men det du gjorde,var ondt, og det til gagns.
6. Herren sa til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva Israel, den frafalne, har gjort? Hun gikk opp på alle høye hauger, la seg under hvert frodig tre og drev utukt der.
7. Jeg tenkte: «Etter at hun har drevet på med alt dette en stund, vil hun vende om til meg.» Men hun vendte ikke om.Det så hennes troløse søster, Juda.
8. Og hun så at jeg sendte Israel, den frafalne, bort på grunn av all den utukt hun drev, og gav henne skilsmissebrev. Hennes troløse søster, Juda, ble likevel ikke redd, men gikk bort og drev utukt, hun også.
9. Med sitt lettsindige horeliv vanhelliget hun landet; hun drev utukt med stein og tre.