19. Det er din egen ondskap ¬som tukter deg,ditt frafall som fører til straff.Så må du da skjønne og sehvor ondt og bittert det erat du har gått bort ¬fra Herren din Gudog ikke lenger har age for meg,lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.
20. Fra første stund ¬har du brutt ditt åkog slitt dine lenker i stykker.Du sa: «Jeg vil ikke ¬tjene deg lenger.»På alle høye haugerog under hvert frodig trela du deg ned og drev utukt.
21. Jeg plantet deg ¬som et edelt vintre,en helt igjennom ekte plante.Hvordan er du da ¬blitt forvandlettil villskudd, et uekte vintre?