11. Derfor sier Herren: Nå fører jeg over dem en ulykke som de ikke kan slippe fra. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
12. Da skal folk i Judas byer og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene de ofrer til, men de vil slett ikke hjelpe dem i nødens stund.
13. Du har jo like mange guder som du har byer, Juda! Og dere har reist like mange altere for Skammen som det er gater i Jerusalem, altere der dere ofrer til Ba’al.
14. Du skal ikke gå i forbønn for dette folket og ikke bære fram klagerop og bønner for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i nødens stund.
15. Hva vil min elskede i mitt hus,hun som har lagt ¬svikefulle planer?Kan løfter ¬og hellig offerkjøttta bort din ondskap? ¬Da kunne du juble.
16. Herren har kalt deg ¬et oliventre,frodig, med vakker frukt.Men med bulder og braksetter ilden det i brann,så grenene blir ødelagt.
17. Herren, Allhærs Gud, ¬som plantet deg,truer deg nå med ulykkefor det onde ¬som Israels og Judas ættgjorde mot seg selv, ¬da de ofret til Ba’alog således vakte min harme.