1. Hør dette, dere prester,og lytt, du Israels ætt!Kongehus, vend øret til!For dere har ansvar for retten,men dere er blitt en snare ¬for Mispa,et utspent nett på Tabor
2. og en dyp fallgrav i Sjittim.Men jeg vil tukte dem alle.
3. Jeg kjenner Efraim,og Israel er ikke skjult for meg.For nå har du drevet utukt, ¬Efraim,Israel er blitt uren.
4. Deres gjerninger hindrer demi å vende om til sin Gud.For de har utuktens ånd ¬i sitt hjerteog kjenner ikke Herren.
5. Israels stolthet vitner ¬mot ham selv.Israel og Efraim ¬skal snuble i sin synd,ja, også Juda skal snuble ¬med dem.
6. Da skal de komme ¬med sitt småfe og storfe,de skal søke Herren, ¬men ikke finne ham;han har vendt seg bort fra dem.
7. De har vært troløse mot Herren,for de har fått uekte barn.Nå skal nymånen fortærebåde dem og deres jord.
8. La hornet gjalle i Gibea,blås i trompet i Rama,løft hærrop, Bet-Aven!De er etter deg, Benjamin!
9. Efraim skal bli en ørkenden dagen straffen kommer.Blant Israels stammer ¬har jeg kunngjortdet som sikkert skal hende.
10. Judas høvdinger er blittlik folk som flytter ¬grensesteiner.Over dem vil jeg utøsemin harme likesom vann.
11. Efraim er undertrykt,retten er tråkket under fot;for folket begynte å følgedet som ingenting er.
12. Jeg er som verkesår for Efraim,som råttenskap for Juda-ætten.
13. Da Efraim så sin sykdomog Juda merket sitt sår,gikk Efraim til Assurog sendte bud til storkongen.Men han kan ikke ¬gjøre dere friskeog ikke lege sårene deres.
14. Sannelig, jeg er som en løve ¬mot Efraim,som en ungløve ¬mot Juda-ætten.Ja, jeg river i stykker ¬og går min vei,jeg sleper bort, og ingen berger.