1. Israel var et frodig ¬vintre,som bar mye frukt.Jo mer frukt det bar,dess flere altere bygde de.Jo bedre det gikk deres land,dess vakrere steinstøtter ¬laget de.
2. Deres hjerte er falskt, ¬nå skal de få bøte.Herren skal bryte ned ¬deres altereog ødelegge steinstøttene.
3. Ja, nå må de si: ¬«Vi har ingen konge,for vi har ikke fryktet Herren.Og kongen, ¬hva kan han gjøre for oss?»
4. De har talt tomme ord,sverget falskt og sluttet pakt.Dommen skyter opp ¬som giftige planteri plogfurene på åkeren.
5. De som bor i Samaria,er redde for kalven i Bet-Aven.Folket sørger over den,og dens prester klager,for dens herlighet er ført bort ¬fra dem.
6. Også kalven skal føres ¬til Assyriasom en gave til storkongen.Skam skal Efraim få,Israel skal bli til skammepå grunn av sine planer.
7. Kongen i Samaria skal bli bortesom en treflis på vannet.
8. Bet-Avens offerhauger,der israelittene syndet,skal bli utslettet.Torn og tistel skal vokseopp over deres altere.De skal si til fjellene: ¬Skjul oss!og til haugene: Fall over oss!
9. Du har syndet, Israel, ¬fra Gibeas dager.Den gang gjorde de opprør.Skal da ikke krigen nå dem ¬i Gibea?Jeg vil komme ¬over ugjerningsmennene
10. og tukte dem slik jeg vil.Folkeslag skal samle seg ¬mot demnår de blir tuktet ¬for sin dobbelte skyld.
11. Efraim var lik en temmet kvigesom gjerne ville treske.Men jeg la åk ¬på hennes vakre hals.Jeg spente Efraim for,Juda pløyde, og Jakob harvet.