10. For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11. All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
12. Derfor, rett ut ¬de slappe henderog styrk de vaklende knær!
13. La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd, men heller blir friskt igjen.
14. Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
15. Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.
16. Se til at ikke noen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et måltid mat.
17. Dere vet jo at da han siden ville få sin fars velsignelse, ble han avvist, enda han gråtende bad om den. For han fant ikke vei til omvendelse.
18. Dere er ikke kommet til et fjell som en kan ta og føle på, med flammende ild, med skyer, mørke og storm,
19. med gjallende horn og med en røst som talte slik at de som hørte den, bad om å få slippe å høre mer.
20. For de kunne ikke tåle den befaling som ble gitt: «Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines.»