11. Sol og måne blir i sin bolig;de flykter ¬for dine blinkende piler,for glansen ¬av ditt lynende spyd.
12. I harme skrider du fram ¬over jorden,i vrede tråkker du folkene ned.
13. Du drar ut for å frelse ¬ditt folk,for å frelse din salvede.Du knuser taketpå den ugudeliges hus,legger grunnvollen bar ¬helt ned på fjellet. Sela
14. Du støter spydet ¬gjennom hodetpå hans høvdinger,de som stormer fram ¬for å drive meg bort,og gleder seg som om de i smugskulle fortære en stakkar.
15. Med dine hester farer du ¬over havetder veldige brenninger bruser.
16. Jeg hørte det, ¬da skalv min kropp,og tennene klapret ved lyden.Det kom verk i mine lemmer,føttene vaklet under meg.Rolig venter jeg påat trengselsdagen skal rammedet folket som plyndrer oss.