5. Gi akt på folkene, se dere om,lamslått av undring!For mens dere lever, ¬gjør jeg en gjerning– dere ville ikke tro det ¬om det ble fortalt!
6. Se, jeg vekker kaldeerne,det harde og voldsomme folketsom farer vidt omkring ¬på jordenog tar andres boliger i eie.
7. Grufulle og skremmende er de;de avgjør selv sin rett ¬og sin ære.
8. Deres hester er raskere ¬enn leoparder,de løper fortere ¬enn steppeulver.Deres ryttere sprenger fram,deres ridehester kommer ¬fra fjerne land.Som ørnen på jakt etter føde
9. kommer de alle ¬for å gjøre voldsverk.Stridslystne går de på,de samler fanger som sand.
10. De spotter konger,og høvdinger er til latter ¬for dem.De ler av hver festning,kaster opp en voll og tar den.
11. Så drar de sin vei ¬og blir borte som vinden.De gjør sin egen styrke ¬til sin gud.
12. Er ikke du fra gammel tid,Herre, min hellige Gud,du som aldri dør?Du, Herre, ¬har satt dem til å straffe,du, vår klippe, ¬har sendt dem for å tukte.
13. Ditt blikk er for rent ¬til å se på det onde,og ulykke orker du ikke å se.Hvorfor bærer du da over ¬med de troløseog tier når gudløse slukerdem som er rettferdigere ¬enn de selv?