13. Dere vet jo hvordan det gikk til at jeg forkynte evangeliet for dere den første gangen. Det kom av at jeg var blitt syk.
14. Men dere lot dere ikke friste av dette til å forakte eller avsky meg; dere tok imot meg som en engel fra Gud, ja, som Kristus Jesus selv.
15. Hvor er det nå blitt av jubelen fra den gang? Jeg kan bevitne at den gang hadde dere gjerne revet ut øynene deres og gitt meg, om det var mulig.
16. Men er jeg nå blitt en fiende fordi jeg har sagt dere sannheten?
17. Den iver disse andre viser for dere, er ikke av det gode. De vil bare skille dere ut for å vinne dere som tilhengere.
18. Det kan være bra nok at det er noen som viser iver for dere, også i mitt fravær, når det bare er en iver for det gode.
19. Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!
20. Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne finne den rette tonen overfor dere. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
21. Si meg, dere som vil stå under loven, hører dere ikke på loven?
22. Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen.
23. Trellkvinnens sønn ble født etter naturens vanlige orden, den frie kvinnens sønn ble født etter Guds løfte.
24. I dette ligger en dypere mening. De to kvinnene står for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra fjellet Sinai; hennes barn fødes til trelldom.
25. Navnet Hagar står for fjellet Sinai i Arabia, og Hagar svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i trelldom med sine barn.
26. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet: