Forkynneren 6:1-9 Bibelen 1978-85 Bokmål (N78BM)

1. En ulykke har jeg sett ¬under solen,den hviler tungt ¬på menneskene:

2. Det hender at Gud gir en mannbåde rikdom, gods og ære,så han ikke mangler noeav alt det han ønsker seg.Men Gud lar ham ikke ¬nyte godt av det,en fremmed spiser det opp.Dette er meningsløst, ¬bittert og vondt.

3. En mann kan få hundre barnog leve i mange år.Men hvis han ikke har glede ¬av sine goder,hvor lenge han enn lever,og han heller ikke ¬får noen grav,da vil jeg si ¬at det ufullbårne fosterer bedre stilt enn han.

4. For det kommer livløst ¬til verdenog går bort i mørke,og i mørket blir dets navn skjult.

5. Det har jo ikke sett ¬dagens lysog kjenner ikke solen.Likevel hviler det bedre ¬enn han,

6. selv om han hadde levdi to ganger tusen år,men ikke fått oppleve lykken.Går ikke alle til samme sted?

7. Mennesket strever bare ¬for maten,men det får aldri stilt sin trang.

8. Hvilket fortrinn har den vise ¬framfor dåren?Hva hjelper det en stakkar ¬å vitehvordan han skal ferdes i livet?

9. Det er bedre ¬å se på det en har,enn å gå der ¬og ha lyst på andre ting.Også dette er tomhet ¬og jag etter vind.

Forkynneren 6