9. Jeg ble stor, ¬ja, større enn noensom levde i Jerusalem før meg.Men min visdom beholdt jeg.
10. Alt det mine øyne begjærte,lot jeg dem få;jeg nektet meg ingen glede.Hjertet gledet seg ¬over alt mitt strev,og det var lønnen ¬for all min møye.
11. Jeg gav meg til å tenke overalt det jeg hadde gjort ¬med mine hender,det jeg hadde strevd ¬og slitt med.Se, alt var tomhet ¬og jag etter vind.Det er ingen ting å vinne ¬under solen.
12. Jeg gav meg til å tenke overvisdom, uforstand og dårskap.Hva skal vel kongens ¬ettermann gjøre?Det som andre har gjort ¬for lenge siden.
13. Jeg så at visdom ¬er bedre enn dårskap,likesom lyset ¬er bedre enn mørket.
14. Den vise har øyne i hodet,mens dåren går omkring ¬i mørke.Men jeg skjønte ogsåat samme lagnad ¬møter dem begge.
15. Da sa jeg i mitt stille sinn:Slik det går dåren, ¬skal det gå meg.Hva skal all min visdom ¬tjene til?Jeg svarte i mitt stille sinn:Også dette er tomhet.
16. For minnet om den viselever ikke lenger ¬enn minnet om dåren.I dager som kommer,er alt for lenge siden glemt.Ja, den vise må dø, ¬han likesom dåren.
17. Da ble jeg lei av livet,for jeg mislikte det ¬som skjer under solen.Alt er tomhet og jag etter vind.
18. Jeg ble lei av alt mitt strev,alt slitet jeg har hatt ¬under solen.Jeg må jo overlate alttil den som kommer etter meg.
19. Hvem vet om det blir en vis ¬eller en dåresom skal rå over det ¬jeg har vunnetmed mitt strev og min visdom ¬under solen.Også dette er tomhet.
20. Da ble jeg grepet ¬av fortvilelseover alt det strev ¬jeg har hatt under solen.
21. Det hender jo ¬at et menneske strevermed visdom, kunnskap ¬og dyktighetog må gi det i arv til en annensom ikke har hatt noe bry ¬med det.Også det er tomhet, ¬en stor ulykke.
22. Hva har da mennesket igjenfor alt sitt slit og strevsom han har plaget seg med ¬under solen?
23. Alle hans dager ¬er fulle av smerte,og alt det han driver med, ¬bringer sorg.Ikke engang om nattenfaller hans hjerte til ro.Også dette er tomhet.