1. Tenk på din skaper ¬i ungdommens år,før de onde dagene kommer,før det lir mot de år ¬da du må si:«Jeg har ingen glede av dem,»
2. før sollys og måne ¬og stjerner fordunkles,og skyene kommer igjen ¬etter regnet.
3. Da skjelver de ¬som vokter huset,og kjempene blir krokete.De som maler på kvernen,holder opp med sitt arbeid,for de er blitt så få;det mørkner for dem som ser ¬ut gjennom gluggene.
4. Begge dørene mot gaten ¬blir stengt,og duren fra kvernen ¬lyder dempet;fuglekvitteret dør bort,og alle syngende stemmer ¬stilner.
5. Da gruer en seg ¬for hver bakke,og skremsler lurer på veien.Mandeltreet blomstrer,gresshoppen sleper seg fram,og kapersen mister sin kraft.For mennesket går ¬til sin evige bolig;de som skal gråte, ¬er alt på gaten.
6. Tenk på din skaperfør sølvsnoren slites ¬og gullskålen brister,før krukken knuses ved kilden,og hjulet knekker ¬og faller i brønnen,
7. før støvet vender tilbake ¬til jorden,og ånden går til Gud, ¬som gav den.
8. Alt er tomhet, ¬sier Forkynneren.Ja, alt er bare tomhet.
9. Forkynneren var en vismann, og han gav folket kunnskap. Han grunnet og gransket og laget mange ordspråk.
10. Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.
11. Ord av vismenn ¬er som brodder,fyndord i samling ¬trenger inn som nagler.De kommer fra en ¬og samme hyrde.
12. Men ellers, ta imot formaning, ¬min sønn!Det er ingen ende ¬på de bøker som skrives.Mye gransking ¬gjør kroppen trett.
13. Til sist kan det hele samles ¬i dette:Frykt Gud, og hold hans bud!Det bør alle mennesker gjøre.