9. Parmasjta, Arisai, Aridai og Vaisata,
10. de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men eiendommen deres rørte de ikke.
11. Samme dagen fikk kongen vite tallet på dem som var blitt drept i borgen Susa.
12. Da sa han til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og gjort ende på fem hundre mann foruten Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene mine? Er det mer du vil be om, skal du få det. Og er det mer du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.»
13. Ester svarte: «Hvis kongen så synes, så la jødene i Susa også i morgen få lov til å gjøre som i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.»
14. Kongen bød da at dette skulle gjøres, og han utstedte en forordning om det i Susa. De ti sønnene til Haman ble hengt.
15. Jødene i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre mann i byen. Men eiendommene deres rørte de ikke.
16. De andre jødene i kongens provinser slo seg også sammen for å verge livet og få fred for sine motstandere. De drepte syttifem tusen av sine fiender. Men eiendommene deres rørte de ikke.
17. Dette hendte den trettende dagen i måneden adar. Den fjortende dagen hvilte de ut, og de gjorde den til en fest- og gledesdag.
18. Men jødene i Susa slo seg sammen både den trettende og den fjortende dagen. De hvilte den femtende dagen og gjorde den til en fest- og gledesdag.
19. Det er grunnen til at jødene utover landet, de som bor i landsbyer, feirer den fjortende dagen i måneden adar som en gledesfest og høytidsdag. Da sender de hverandre gaver av gjestebudskosten.
20. Mordekai skrev ned det som hadde hendt. Så sendte han brev til alle jødene i alle kong Xerxes’ provinser, både til dem som var nær, og til dem som var langt borte.
21. Han påla dem at de hvert år skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden adar.
22. For på de dagene hadde jødene fått fred for sine fiender, og i den måneden var det deres bekymring vendte seg til glede og deres sorg til høytid. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og gledesdager og sende gaver av gjestebudskosten til hverandre og til de fattige.
23. Jødene gjorde det til en fast skikk, det som de alt hadde begynt med, og som Mordekai hadde skrevet til dem om.