4. For han hadde nå mye å si ved kongens slott, og i alle provinsene gikk det gjetord om at Mordekai fikk større og større makt.
5. Med sverd i hånd gikk jødene til strid mot sine fiender. De drepte og herjet og gjorde som de ville med sine motstandere.
6. I borgen Susa drepte og utslettet jødene fem hundre mann.
7. De drepte også Parsjandata, Dalfon, Aspata,
8. Porata, Adalja, Aridata,
9. Parmasjta, Arisai, Aridai og Vaisata,
10. de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men eiendommen deres rørte de ikke.
11. Samme dagen fikk kongen vite tallet på dem som var blitt drept i borgen Susa.
12. Da sa han til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og gjort ende på fem hundre mann foruten Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene mine? Er det mer du vil be om, skal du få det. Og er det mer du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.»
13. Ester svarte: «Hvis kongen så synes, så la jødene i Susa også i morgen få lov til å gjøre som i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.»
14. Kongen bød da at dette skulle gjøres, og han utstedte en forordning om det i Susa. De ti sønnene til Haman ble hengt.
15. Jødene i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre mann i byen. Men eiendommene deres rørte de ikke.
16. De andre jødene i kongens provinser slo seg også sammen for å verge livet og få fred for sine motstandere. De drepte syttifem tusen av sine fiender. Men eiendommene deres rørte de ikke.