18. Men jødene i Susa slo seg sammen både den trettende og den fjortende dagen. De hvilte den femtende dagen og gjorde den til en fest- og gledesdag.
19. Det er grunnen til at jødene utover landet, de som bor i landsbyer, feirer den fjortende dagen i måneden adar som en gledesfest og høytidsdag. Da sender de hverandre gaver av gjestebudskosten.
20. Mordekai skrev ned det som hadde hendt. Så sendte han brev til alle jødene i alle kong Xerxes’ provinser, både til dem som var nær, og til dem som var langt borte.
21. Han påla dem at de hvert år skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden adar.
22. For på de dagene hadde jødene fått fred for sine fiender, og i den måneden var det deres bekymring vendte seg til glede og deres sorg til høytid. Derfor skulle de gjøre disse dagene til fest- og gledesdager og sende gaver av gjestebudskosten til hverandre og til de fattige.
23. Jødene gjorde det til en fast skikk, det som de alt hadde begynt med, og som Mordekai hadde skrevet til dem om.
24. For Haman, sønn av Hammedata, av Agag-ætten, alle jøders fiende, hadde planlagt å gjøre ende på jødene, og han hadde kastet «pur», det vil si lodd, om å drepe dem og gjøre ende på dem.
25. Men da dette kom kongen for øre, kunngjorde han i et brev at den onde planen som Haman hadde tenkt ut om jødene, skulle komme over hans eget hode. Så ble han og hans sønner hengt i galgen.
26. Derfor kalles disse dagene «purim» etter ordet «pur». I samsvar med alt som stod i brevet, og i samsvar med det de selv hadde sett og opplevd,
27. gjorde jødene det til en fast skikk for seg selv og sine etterkommere og for alle som sluttet seg til deres tro, at de hvert år skulle feire disse to dagene slik det var foreskrevet, og til fastsatt tid.