11. Samme dagen fikk kongen vite tallet på dem som var blitt drept i borgen Susa.
12. Da sa han til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og gjort ende på fem hundre mann foruten Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene mine? Er det mer du vil be om, skal du få det. Og er det mer du ønsker, skal din bønn bli oppfylt.»
13. Ester svarte: «Hvis kongen så synes, så la jødene i Susa også i morgen få lov til å gjøre som i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.»
14. Kongen bød da at dette skulle gjøres, og han utstedte en forordning om det i Susa. De ti sønnene til Haman ble hengt.
15. Jødene i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre mann i byen. Men eiendommene deres rørte de ikke.
16. De andre jødene i kongens provinser slo seg også sammen for å verge livet og få fred for sine motstandere. De drepte syttifem tusen av sine fiender. Men eiendommene deres rørte de ikke.
17. Dette hendte den trettende dagen i måneden adar. Den fjortende dagen hvilte de ut, og de gjorde den til en fest- og gledesdag.
18. Men jødene i Susa slo seg sammen både den trettende og den fjortende dagen. De hvilte den femtende dagen og gjorde den til en fest- og gledesdag.