9. Straks ble kongens skrivere kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, den måneden som kalles sivan. De skrev slik som Mordekai bød, til jødene og til satrapene, stattholderne og styresmennene i provinsene, fra India til Nubia, 127 provinser i alt. Brevet ble sendt til hver provins i den skrift de brukte der, og til hvert folk på det språk de talte. Også jødene fikk dette brevet i sin egen skrift og på sitt eget språk.
10. Mordekai skrev i kong Xerxes’ navn og forseglet brevet med kongens seglring. Så sendte han det av sted med ilbud som red på travere fra kongens egne staller.
11. I brevet stod det at kongen gav jødene i hver by lov til å slå seg sammen og verge sitt liv. De kunne ødelegge, drepe og utrydde hver væpnet flokk som gikk til angrep på dem. De kunne også drepe deres småbarn og kvinner og plyndre deres eiendommer. Dette skulle gjelde i alle folk og provinser.
12. Alt skulle skje på en og samme dag i alle kong Xerxes’ provinser, den trettende dagen i den tolvte måneden, den måneden som kalles adar.
13. Avskrift av brevet skulle sendes til hver provins og forordningen kunngjøres for alle folk, så jødene kunne være forberedt når dagen kom, og ta hevn over sine fiender.
14. Så snart forordningen var utstedt i borgen Susa, red ilbudene av sted på kongens travere i stor hast, slik kongen hadde påbudt.
15. Mordekai gikk ut fra kongen i en kongelig drakt av fiolett purpur og hvitt lin. Han bar et stort diadem av gull og en kappe av lin og rødt purpur. Og i byen Susa rådde jubel og glede.
16. Hos jødene var det lys og glede, fryd og herlighet.
17. I hver provins og hver eneste by, ja, overalt der kongens forordning nådde fram, ble det glede og fryd hos jødene. De holdt gjestebud og fest, og det var mange av de andre folkene i landet som sluttet seg til dem; for det hadde kommet over dem en redsel for jødene.