17. Alle hender blir slappe, og alle knær blir som vann.
18. De binder sørgeplagg om seg, de skjelver over hele kroppen. Alle ansikter rødmer av skam, og alle hoder blir raket snaue.
19. De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap. Verken sølvet eller gullet berger dem på Herrens vredesdag. Med det kan de ikke stille sin sult og ikke fylle sin mage. Men det har fått dem til å falle i synd.
20. De ble stolte av sine praktfulle smykker, og de laget seg avskyelige gudebilder av dem. Derfor gjør jeg alt til skrap for dem.
21. Jeg gir det som rov i fremmedes hender, som bytte til de gudløse på jorden; og de skal vanære det.
22. Jeg vender ansiktet bort fra dem. Da skal min helligdom bli vanhelliget. Røvere skal bryte inn og vanhellige den.