2. Så sier Herren Gud: Fienden har ropt hånsord mot dere og sagt: «De gamle haugene er blitt vår eiendom!»
3. Derfor skal du tale profetisk: Så sier Herren Gud: Fordi de ødela og satte feller for dere på alle kanter, så dere er blitt en eiendom for andre folkeslag, ja, fordi dere er kommet på folkemunne og har fått dårlig ord på dere blant folkene,
4. derfor, dere fjell i Israel, hør Herrens ord!Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene, til de øde ruiner og forlatte byer, som er blitt røvet og spottet av de andre folkene rundt omkring,
5. ja, så sier Herren Gud: Sannelig, jeg taler i min brennende, glødende iver mot de andre folkeslagene og mot alle edomittene. Med inderlig skadefryd og dyp forakt gjorde de mitt land til sin eiendom, for å drive ut folket og plyndre det.
6. Derfor skal du tale profetisk om Israels jord og si til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg taler i min brennende iver og harme, fordi dere må tåle andre folks spott.
7. Derfor sier Herren Gud: Jeg løfter min hånd og lover at de folkene som bor omkring dere, skal bære sin vanære.
8. Men dere, fjell i Israel, skal få grener og bære frukt for Israel, mitt folk. For de kommer snart!
9. Se, jeg kommer til dere og vender meg til dere; nå skal dere bli dyrket og tilsådd.
10. Jeg lar det bli folksomt på dere når hele Israels-ætten kommer. Det skal bo folk i byene, og det som ligger i ruiner, skal bygges opp igjen.
11. Jeg lar både folk og fe øke hos dere. De skal bli fruktbare og formere seg. Jeg lar det bo folk hos dere som i gamle dager, og jeg gjør vel mot dere, mer enn i den første tid. Da skal dere sanne at jeg er Herren.
12. Jeg lar mennesker, mitt folk Israel, ferdes over dere.De skal innta deg, land, så du blir deres eiendom. Og du skal aldri mer gjøre dem barnløse.
13. Så sier Herren Gud: De hevder at du er en menneskeeter som tar barna fra ditt eget folk.
14. Derfor sier Herren Gud: Du skal ikke ete mennesker mer og ikke ta barna fra ditt folk.
15. Jeg lar deg ikke lenger høre spottord fra andre folkeslag, og du skal ikke måtte tåle at folk håner deg, når du ikke mer tar barna fra ditt folk, lyder ordet fra Herren Gud.
16. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
17. Menneske, da israelittene bodde i sitt land, gjorde de det urent med sitt liv og sine gjerninger. Deres atferd var for meg som en kvinnes månedlige urenhet.
18. Så lot jeg min harme gå ut over dem, fordi de utøste blod i landet og gjorde det urent med avgudene sine.
19. Jeg spredte dem blant folkeslagene; de ble strødd ut i landene. Jeg dømte dem etter deres liv og gjerninger.
20. Men overalt hvor de kom blant folkene, vanæret de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.»