1. I det tolvte året, på den første dagen i den tolvte måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:
2. Menneske, stem i en klagesang over farao, kongen i Egypt, og si til ham: Taus er du blitt, ¬du løve blant folkene.Du var som et sjøuhyre i havet,prustende fór du i elvene dine.Du grumset til vannet ¬med føtteneog rotet opp mudder i elvene.
3. Så sier Herren Gud:Nå strekker jeg mitt garn ¬over degmens mange folk er samlet,og de skal dra deg opp ¬med noten.
4. Jeg slenger deg opp på landog kaster deg ut over marken.Jeg lar alle slags fugler ¬slå ned på degog alle jordens dyr ¬få mette seg av deg.
5. Jeg legger ditt kjøtt på fjelleneog fyller dalene med din kropp.
6. Så vanner jeg jorden ¬med væsken fra deg,med blodet som flyter ¬på fjelleneog fyller bekkefarene.
7. Når jeg slokker deg, ¬dekker jeg himmelen,og stjernene på den formørkes.Solen skjuler jeg bak skyer,og månen lyser ikke mer.
8. Hvert lys som skinner ¬på himmelen,lar jeg svartne for din skyld;jeg sender mørke over ditt land,lyder ordet fra Herren Gud.
9. Jeg gjør mange folk uroligenår jeg tar fanger hos degog fører dem ut ¬blant folkeslagene,til land som du ikke kjenner.
10. Jeg lar mange folk ¬bli skremt over deg,kongene deres skal grøssenår jeg svinger sverdet ¬foran dem.Hvert øyeblikk skal de skjelvefor sitt liv den dagen du faller.
11. Ja, så sier Herren Gud:Babylonerkongens sverd ¬skal ramme deg.
12. Din hop lar jeg falle ¬for helters sverd,alle er de hardere ¬enn andre folk.De herjer det egypterne ¬er stolte av,hele hopen blir utryddet.