9. Menneske, du skal tale profetord og si: Så sier Herren:Et sverd, ja et sverd ¬er kvesset og slipt,
10. kvesset for å brukes til slakting,slipt for å blinke som lyn.– Eller skal vi glede oss?Min sønns stamme ¬forakter riset. –
11. Sverdet ble gitt til sliperen,for at han skulle ¬ta det i hånden.Så ble det kvesset og sliptfor å overgis til den ¬som skulle drepe.
12. Skrik og hyl, du menneske!For sverdet skal ramme ¬mitt folkog alle Israels høvdinger.De er prisgitt sverdet ¬sammen med mitt folk.Derfor skal du slå deg ¬på hoften.
13. For prøvelsen kommer.Hvem skal den rammeom ikke dem som forakter riset?lyder ordet fra Herren Gud.
14. Du menneske, tal profetordog slå dine hender sammen!Både to og tre ganger ¬skal sverdet svinges.Det er et sverd ¬som dreper mange,et veldig sverd som gir banesår;det truer dem på alle kanter.
15. De skal miste motet, ¬og mange skal falle;ved alle deres portersetter jeg sverdet ¬som hogger ned.Å ve, det er laget for å lyne,kvesset blankt for å slakte.
16. Vær kvass og hoggtil høyre og til venstre,dit hvor eggen din er vendt.
17. Da skal også jeg ¬slå hendene sammenog stille min harme.Det er jeg, Herren, ¬som har talt.
18. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
19. Du menneske, merk av to veier som babylonerkongens sverd kan følge. Begge veiene skal gå ut fra ett og samme land. Og der veien tar av til en by, skal du sette opp en veiviser
20. ved begynnelsen av veiene, så sverdet kan fare til Rabba i ammonittenes land og til Juda, som har Jerusalem som sin faste by.
21. Ved veiskillet, der de to veiene begynner, har babylonerkongen stilt seg opp for å ta varsler. Han kaster lodd med piler, søker råd hos husgudene og ser på leveren av offerdyr.
22. I sin høyre hånd får han loddet «Jerusalem». Der skal han stille opp stormbukker, åpne munnen og sette i et kraftig krigsrop. Han skal stille opp stormbukker mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.
23. Folk synes dette er en falsk spådom. De har jo fått hellige løfter. Men Herren minner dem om deres skyld, som gjør at de kommer i fangenskap.
24. Derfor sier Herren Gud: Dere minner dere selv om den skyld dere har, når deres lovbrudd blir åpenbare, så synden viser seg i alt dere gjør. Fordi dette er blitt kjent om dere, skal dere bli tatt til fange.
25. Og du, gudløse ugjerningsmann, Israels fyrste, tiden er kommet da du skal få din endelige straff.
26. Så sier Herren Gud: Bort med turbanen, av med kronen! Det skal ikke lenger være som det var. Gjør det lave høyt og det høye lavt.