5. Bryt deg et hull i veggen og bær sakene ut gjennom det, mens de ser på.
6. Du skal løfte dem opp på skulderen like for øynene på folk, og når det blir mørkt, skal du bære dem bort. Ansiktet ditt skal du dekke til så du ikke kan se landet. Slik gjør jeg deg til et tegn for Israels ætt.
7. Jeg gjorde slik som det ble sagt meg. Jeg bar sakene mine ut om dagen, som om jeg skulle føres bort. Om kvelden tok jeg og brøt hull i veggen, og da det ble mørkt, bar jeg dem bort. Jeg la sakene på skulderen mens folk stod og så på.
8. Morgenen etter kom Herrens ord til meg, og det lød så:
9. Menneske, har ikke Israel, den trassige ætten, spurt deg: «Hva er det du gjør?»
10. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Dette domsordet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele den ætten av Israel som er i byen.
11. Og du skal si: Jeg er et tegn for dere. Det som jeg har gjort, skal skje med folket i byen. De skal føres som fanger til fremmed land.
12. Fyrsten som er hos dem, skal ta sine saker på skulderen og dra bort når det blir mørkt. De skal bryte hull i muren og føre ham ut gjennom det. Ansiktet skal han dekke til, så han ikke kan se landet med sine øyne.
13. Men jeg vil strekke ut mitt garn og fange ham i nettet. Så fører jeg ham til Babylon i Kaldeerlandet, men det får han ikke se. Der skal han dø.
14. Alle som er i hans følge, både medhjelperne og hele hans fylking, vil jeg spre for alle vinder og forfølge med løftet sverd.
15. De skal sanne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkeslagene og strør dem ut i landene.
16. Bare noen få av dem lar jeg slippe fra sverd og hunger og pest. Og blant folkene som de kommer til, skal de fortelle om all den styggedom de har vært med på. Da skal de sanne at jeg er Herren.