13. Men jeg vil strekke ut mitt garn og fange ham i nettet. Så fører jeg ham til Babylon i Kaldeerlandet, men det får han ikke se. Der skal han dø.
14. Alle som er i hans følge, både medhjelperne og hele hans fylking, vil jeg spre for alle vinder og forfølge med løftet sverd.
15. De skal sanne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkeslagene og strør dem ut i landene.
16. Bare noen få av dem lar jeg slippe fra sverd og hunger og pest. Og blant folkene som de kommer til, skal de fortelle om all den styggedom de har vært med på. Da skal de sanne at jeg er Herren.
17. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
18. Menneske! Ditt brød skal du spise skjelvende, og vann skal du drikke med frykt og beven.
19. Og du skal si til folket i landet: Så sier Herren Gud om dem som bor i Jerusalem i Israels land: De skal spise sitt brød med frykt og drikke vann med redsel. Landet deres og alt som er i det, skal bli uhyggelig øde, fordi alle som bor der, har gjort urett.
20. Byene som nå er bebodd, skal legges øde, og landet skal bli til en ørken. Da skal dere sanne at jeg er Herren.
21. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
22. Menneske! Hva er det for et ordtak dere har i Israels land? Dere sier: «Dagene går, og alle syner slår feil.»
23. Nå skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på dette ordtaket, så de ikke skal bruke det mer i Israel. Ja, du skal si til dem at tiden nærmer seg da alt som er åpenbart i syner, skal bli oppfylt.
24. For ingen skal lenger ha svikefulle syner eller komme med falske spådommer i Israels ætt.
25. Det er jeg, Herren, som taler; og det ord jeg taler, skal settes i verk. Det skal ikke utsettes lenger. For ennå mens dere er i live, dere som tilhører den trassige ætt, taler jeg mitt ord og setter det i verk, lyder ordet fra Herren Gud.
26. Herrens ord kom til meg, og det lød så: