1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2. Menneske, du bor midt iblant en trassig ætt, et folk som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for de er en trassig ætt.
3. Men du, menneske, rust deg ut som om du skal bli bortført, og dra av sted om dagen, like for øynene på folk. Dra bort fra ditt hjem til et annet sted, mens de ser på. Kanskje de da får åpnet øynene selv om de er en trassig ætt.
4. Det du vil ha med deg når du drar bort, skal du bære ut om dagen like for øynene på folk. Og om kvelden skal du dra av sted, mens de ser på, lik folk som blir ført bort.
5. Bryt deg et hull i veggen og bær sakene ut gjennom det, mens de ser på.
6. Du skal løfte dem opp på skulderen like for øynene på folk, og når det blir mørkt, skal du bære dem bort. Ansiktet ditt skal du dekke til så du ikke kan se landet. Slik gjør jeg deg til et tegn for Israels ætt.
7. Jeg gjorde slik som det ble sagt meg. Jeg bar sakene mine ut om dagen, som om jeg skulle føres bort. Om kvelden tok jeg og brøt hull i veggen, og da det ble mørkt, bar jeg dem bort. Jeg la sakene på skulderen mens folk stod og så på.
8. Morgenen etter kom Herrens ord til meg, og det lød så:
9. Menneske, har ikke Israel, den trassige ætten, spurt deg: «Hva er det du gjør?»
10. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Dette domsordet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele den ætten av Israel som er i byen.
11. Og du skal si: Jeg er et tegn for dere. Det som jeg har gjort, skal skje med folket i byen. De skal føres som fanger til fremmed land.
12. Fyrsten som er hos dem, skal ta sine saker på skulderen og dra bort når det blir mørkt. De skal bryte hull i muren og føre ham ut gjennom det. Ansiktet skal han dekke til, så han ikke kan se landet med sine øyne.